Valper – gemytt – miljø – gener

Jeg har flere ganger fått høre «Det er ikke rart at valper fra deg har godt gemytt – de får jo så mye miljøtrening og blir sosialisert så godt. Men da er det jo ikke lett å finne ut om det er genetisk, det kan jo være på grunn av miljøet».

Jo – det er lett å finne ut 😉

img1

Før jeg tar en valpetest på dem, ved litt under 6 ukers alder, er det ikke mye de får være med på. De er litt ute, går på tur i skogen om sommeren, og nå på vinteren går vi litt opp og ned på veien. Men det er ikke før etter valpetesten, der jeg vil ha dem så «rå» som mulig for nettopp å kunne se hva de bærer med seg genetisk, at de får være med rundt på miljøtrening og store utflukter. På valpetesten ser jeg på reaksjonene deres en og en i et nytt rom, hvordan de reagerer på lyd/skrammel, om de er sosiale og interessert i meg og en gjenstand og vil leke, hva de synes om en gående og bjeffende lekehund omtrent på deres størrelse, og ellers hvordan de oppfører seg i rommet. Dette vurderer jeg i sammenheng med det jeg har sett i valpekassa/valpegården, og det jeg har sett av dem ute, for å kunne finne rett valp til rett hjem utfra ønsker og forutsetninger og bruksområde. Det er ganske mye jeg kan se allerede da, og det meste stemmer ganske godt med voksen atferd 🙂

I tillegg har jeg jo selektert foreldredyr utfra mentale egenskaper, og som regel er det hunder som har mentaltestede slektninger i mange generasjoner bakover, ofte hele kull (i Sverige har dette vært normen i mange år). Da vet jeg veldig mye om hva jeg kan forvente å få av gemytt i et valpekull! Jeg velger alltid ut to avlshunder på bakgrunn av hva de kan tilføre i en kombinasjon i forhold til det mentale, og kompromisser aldri på ting jeg ikke ønsker å ha inn av arvelige svakheter mentalt.

Derfor kan jeg vite at veldig mye av det gode gemyttet blant hunder av mitt oppdrett er arvelig, og miljøtreningen og sosialiseringen er bare en ekstra forsikring for å ha gitt valpene så god bagasje med som mulig. Det betyr at skulle de oppleve uheldige ting som kunne gitt dem livslange negative minner, så kan det hende at det går bra allikevel, på grunn av tidlig desensitivitering på for eksempel fyrverkerilyd. Man kan godt klare å lage en hund redd for fyrverkeri, selv om den i utgangspunktet, og genetisk, ikke er noen skuddredd/lydfølsom hund. Men om man har en valp som er godt desensitivitert på lydene fra den var liten, kan det hende at en dårlig opplevelse ikke vil gi noen varige mèn. Sjansen er i hvert fall større!

(Man skal uansett ikke ta med en ung hund ut for å være med på rakettoppskyting på nyttårsaften, den har det best inne 🙂  )

 

Reklamer

Ridgebackvalper født 7.12.17 – Pendjari-kullet er her <3

 

20171207_233949

Kullet som vi har lengtet så etter, hvor foreldrene både har utmerket seg på mentaltest og innen rallylydighet. Og så et så fantastisk kull det ble, 11 herlige jevne og spreke valper, alle med ridge, ingen sinus eller andre feil funnet så langt. Vi er superfornøyde, særlig yngstemann Eva, som helst sitter i valpekassa hele dagen 🙂

Jamila tok fødselen på strak labb, og er en superflink mor, med en herlig tillit til oss mennesker som frekventerer fødeværelset (som også brukes som soverommet vårt 50% av tiden 😉 ) Vi er så spente på dette kullet, etter en hannhund som virkelig traff en streng i hjertet – han hadde mye av den samme personligheten som min sjelevenn Dhamira. Gleder meg til å se dem vokse opp så jeg kan se personlighetene springe frem!

Forskjeller på rhodesian ridgebackvalper og korthåret vorsteh valper!

 

Zoë, BB, Eva og valpeneRidgebackvalpene og vorstehvalpene vokser og vokser, og det er så gøy å se forskjellen i utvikling på de to rasene etter som de vokser til. Dette er jo første kullet vårt med korthåret vorsteh, men vi har jo hatt en god del kull trekkhunder/Eurodog med større og mindre andeler vorsteh og pointer i, og en hel del rhodesian ridgeback valper etter hvert. Det er tydelige raseforskjeller ute og går, både forskjell i utviklingsstadier og store forskjeller i temperament og personlighet etter som ukene skrider frem.

Blant annet åpnet de første ridgebackvalpene i Nyangakullet øynene ved 7 dager (!! Det er tidligere enn noe annet ridgebackkull jeg har hatt, snittet pleier å være ca 10 dager uten å ha finregnet på det), mens vorstehvalpene først begynte ved 13 dager. Det førte til at ridgebackvalpene både ligger 4 dager foran i alder, men også en uke i utvikling, og de tyvstartet mange av de tidlige erfaringene.

 

eva_valpene_2016

Valpene til BB har vært meget tykke og gode hele tiden til tross for at de er 8 stk, valpene til Zoë holder vekten helt fint men vokser ikke like raskt som ridgebackene. Det er jo fordeler og ulemper med det, fordelen er jo at de ikke trekker like mye energi ut av moren sin 😉  (BB begynner å bli snau i holdet nå, hun spiser alt hun får og er helt bra i magen og alt, men hun har allerede begynt å kaste opp maten sin til valpene, og da er det jo rimelig håpløst å få i henne det hun skal ha i seg uten at valpene hennes får altfor mye…)

BB med valper av to raser, rhodesian ridgeback og korthåret vorsteh!

Ridgebackvalpene var fra fødselen mye mer bestemte og med meninger om det meste, mens vorstehvalpene har vært langt mer rolige å håndtere, uten å hele tiden ville ut og gå og heller ville utforske verden enn å kose.

Mens ridgebackvalpene tidlig ville ut av valpekassen og jeg måtte sette opp den store gården i stua, er vorstehvalpene ennå svært fornøyde med tryggheten i det lukkede rommet. De fikk den største valpekassa når ridgebackvalpene flyttet ut i stua, og er mer enn happy med den plassen ennå. Men jeg tipper at etter som tiden går blir de den mest aktive gjengen, om enn kanskje ikke like nysgjerrige og håpløst utforskende som en gjeng rhodesian ridgebacker kan være ved 7-8  uker 😀  Jeg tipper også at de kommer til å løpe fra ridgebackvalpene når vi skal ut og utforske nærområdene!

DSC_8852

Korthåret vorsteh valper ute i gresset i hagen ;)

Foreløpig er de sammen innimellom, og da koser mødrene seg og er ikke veldig nøye på hvilke valper som tilhører hvem 😉

Rhodesian ridgeback valper med sin mor BB og sin reservemor Zoë, en korthåret vorsteh

 

IMG_20160816_130444

IMG_20160815_195458

Hvordan miljøtrene (Ridgeback) valper

HP Liuwa Lengo hjelper barna med å bygge garasje!

Rhodesian Ridgeback er den mest miljøsterke rasen jeg har vært borti. Det er antakelig selvtilliten man har avlet frem hos Ridgebacken for at den skulle være selvstendig i jaktsammenheng, som gjør rasen veldig sterk på miljø. Dette gjør at den stort sett trenger mindre miljøtrening enn mange andre raser jeg har erfaring med. Det er ikke dermed sagt at miljøtrening og tidlige opplevelser ikke vil gjøre Ridgebackvalpen mer forberedt på ulike ting den vil treffe på.

De er også ofte veldig språksterke, både på å forstå og gjøre seg forstått. En egenskap som gjør at de kommuniserer godt med de fleste.

insinya_mixpics_5weeks_17

Sosialisering er nemlig et annet aspekt – der miljøtrening går på (døde) ting i omgivelsene går sosialisering på levende individer, enten det er andre hunder, mennesker, eller andre dyr av ulike arter.

Her skal jeg fortelle hvordan vi miljøtrener og sosialiserer våre valper før de reiser herfra til sine nye hjem!

  1. Vi har åpen løsning og et lite hus, så valpene er derfor med og ser og hører alt vi gjør i huset, fra støvsuging til middagsforberedelser. Dette gjør at de er vant til å sove og slappe av mens det er bråk rundt (vi har to barn, så det er en del lyd her til stadighet 😉 ), i tillegg til at de er forberedt på de fleste lyder.
  2. Vi spiller fyrverkeri på dvd, så de får både lyd og bilde. Vi begynner lavt, og øker volumet etter hvert.
  3. Vi tar dem med på turer rundt i skogen rundt huset, og på stallen, når været tillater det og de er store nok. Slik får de oppleve nye steder, nye lukter og nye ting – dette er med på å utvikle hjernen! Nye erfaringer er det som gir hjernen stimuli, det hjelper ikke med mange spennende leker i valpekassa om det er de samme hele tiden.
  4. De blir håndtert, stilt opp for fotografering, klippet klør og sinussjekket – slik at de er vant til å bli holdt (fast), og skjønner at selv om noe er ubehagelig eller ukomfortabelt er det ikke verdens undergang allikevel 😉 Og så får man trøst og melk av mamma, eller litt mat samtidig /etterpå.
  5. Vi lar moren gå sammen med valpene selv når hun er veldig lei ammingen og helst vil ligge for seg selv. Dette er fordi det er den aller viktigste læringen valpen kan få – å lære «ordet nei» fra den tryggeste de kjenner. Moren er en de har utelukkende positive minner om, som de har sterke bånd med og som de vil tåle MYE bedre å få kjeft av enn om det skulle vært en fremmed hund. Når valpene maser om å die og forsøker å få seg en melkeskvett i tide og utide, og hun bråsnur seg og brøler til dem samtidig som hun holder dem over hodet med munnen, blir de naturlig nok veldig redde. Dette er noe de aldri har opplevd før, og det er en skremmende opplevelse. Men så fort de piper, slipper hun og slikker dem litt vennlig, som hun jo pleier, og så er alt bra igjen. Noen sekunder, før de forsøker igjen 😉 Denne læringen er livsviktig, og forbereder dem på de beskjedene de kommer til å få av eldre hunder som ikke ønsker valpemas, og gjør at de har svaret inne – pipe og legge seg på rygg og blotte buken. En tispe MÅ bli lei ammemas for å lære valpene dette, om vi mennesker legger ting til rette for at hun skal slippe så får valpene bare høre gode ord all den tid de er sammen med henne. Om man fjerner moren, eller setter på henne en fysisk hindring over pattene for å avvenne valpene vil de berøves denne viktige læringen og kanskje er det en fremmed sint hund som gir valpen dens første sinte beskjed. Da er det ikke sikkert den verken vet hva den skal gjøre eller at den kommer over det på en god måte!
  6. De får også hilse på en mengde andre hunder, hvor alle er snille, nokså tålmodige og har godt språk med valper. De viderefører det moren har startet med å lære dem nei, og gir tydelig beskjed dersom valpene blir for voldsomme eller påtrengende. Slik lærer valpene å omgås andre hunder enn moren, og de lærer å prate med dem, leke med dem og forstå når nok er nok – uten å tro at verden går under fordi noen er sinte på dem!
  7. Vi er så heldige at vi har en veldig snill katt, og en veldig snill hest. De er faktisk begge hvite med blå øyne, kanskje det ikke er en tilfeldighet?! Disse to gir alle valper fra oss verdifull læring om andre arters lukt, språk og atferd. Katten synes mest sannsynlig det er nokså artig med hunder, og tolerer veldig mye fra valpene, og når de går fra vennligsinnet (om enn veldig voldsom) hilsing til mer herjing, så gir han dem en tydelig, men ufarlig, beskjed. Hesten står stille og lar valpene snuse og sjekke rundt beina hennes, de kan til og med hoppe etter både halen og hodet hennes uten at hun blir redd eller sint. Hun bare løfter hodet ❤

insinya_mixpics_8w_3

Alt dette, og helt sikkert flere ting jeg har glemt, gjør at valper herfra får med seg en veldig solid pakket koffert med verktøy (og god genetikk, for ikke å glemme det 😉 ) som gjør at de kan klare seg veldig godt i de fleste situasjoner. Det er opp til de nye eierene å forvalte det på rett måte, da får de en hund som møter verden med positiv holdning og som vet hvordan den skal takle eventuelle ubehagelige eller skremmende opplevelser. Den vet jo hjemmefra at det går over, og at det går bra!

 

Å sinussjekke vorstehvalper…

…er vel ikke vanlig å gjøre. Men når man har klippet 216 klør og sinussjekket 8 rhodesian ridgebackvalper, var det plutselig i «hendene» at etter kloklipping kom sinussjekk, så da fikk noen av vorstehvalpene seg en sjekk før det gikk opp for meg at dette var feil rase 😂

Menmen, de fikk nå ihverfall klippet klørne alle sammen, og jeg fant ingen sinus denne gangen heller 😉

Alle valpene vokser i superfart, og mødre og barn koser seg masse. De ligger på samme rommet, i to ulike valpekasser, og det går altså så utrolig bra! I starten var Zoë (korthåret vorstehmamma) veldig klar på at når det var piping skulle det vaskes. Så når det var piping i ridgebackkassen ble hun litt i stuss på hva hun skulle gjøre 🙂 BB (rhodesian ridgebackmamma) var derimot veldig blasert til hele greia, og la seg bare flatt ut på siden og tok igjen litt søvn 😀 Nå har Zoë skjønt at piping ikke innebærer at hennes egne valper behøver noe, i tillegg til at hun vasker litt på ridgebackvalpene som ligger nærmest henne om anledningen byr seg!

Rhodesian Ridgeback BB med Hunting Prides Nyangakull 2016

Ridgebackvalpene har begynt å åpne øynene, noen allerede ved en uke. Vorstehvalpene følger antakelig på i løpet av de nærmeste dagene.

Trekkhundvalper med lederhundgaranti!

Trekkhundvalpene har allerede åpnet øynene, der er det tre stk med blå øyne som mamma Ice, og to stk med brune øyne som pappa Tamada. De har fått navn etter whiskymerker, ettersom de kommer fra en direkte nedadgående linje med suverene lederhunder som startet med en hund som het Whisky. Det har vært en Baileys og en Irish i slekten, og nå kommer Dalwhinnie (Whinnie) og Clynelish (Nelish) til å bli boende her, antakelig sammen med en av gutta Glen (Glen Mitch, Glen Elgin og Glen Grant). På bildet er Whinnie i midten og Nelish ytterst til høyre.

Valper, valper, valper!! <3 <3 <3

Valpebonanza!!

Fire valpekull samtidig – to kull trekkhundvalper på 9 uker og snaue 2 uker, rhodesian ridgebackvalper på 4 dager, og nyfødte korthåret vorstehhund valper. Det er galskap! 😂 Men så ufattelig koselig akkurat nå, med gryntende nøster overalt, ungene går frem og tilbake mellom valpekullene og koser dagen lang 🙂 Spørsmålet er bare hvor slitne vi er når det er tre kull på 6-8 uker samtidig, det er da de krever masse i form av fysisk og psykisk stimulering, nye erfaringer og utfordringer hver dag 😉 Lykken er at de er født på et tidspunkt på året som gjør at de kan være mye ute og som gjør det mulig å ha dem med ut på turer og ekspedisjoner. I tillegg er mødrene så gode venner at vi regner med at i hvert fall ridgebacker og vorstehere kommer til å gå om hverandre 😀 Zoë vokste jo selv opp i blandet fellesskap med sine kusiner og fetter hos Rugdelias kennel, da både Lucilla og Zenobia hadde valper med mindre enn en ukes mellomrom ❤

zenny_lucilla

Rugdelias NMJ Lucilla og KMS Zenobia med sine hhv 3 og 11 valper i en kaotisk miks 😉 Bildet stjålet fra rugdelias.com

 

Her kommer noen bilder av vidundrene (de største orket jeg ikke å ta bilder av 😉 ):

Vi har rhodesian ridgeback valper! :)

Rhodesian Ridgeback valper, Hunting Prides Nyanga kull

Hunting Prides Nyangakull ble født lørdag 23. juli 2016, og det var 4 hannvalper og 4 tispevalper i BB’s mage 😄 Alle med korrekte ridger, til tross for at BB er heterozygot for ridge (Rr) og vi har ikke funnet noen feil så langt (ingen knekkhaler og ingen sinus). Noen med lite hvitt og noen med mer hvitt og veldig mange ulike fargenyanser, noe vi liker da det tyder på stor variasjon i genmaterialet!

DSC_6783

Tispene

 

DSC_6784

Hannene

 

BB er en superflink mor, rolig og trygg (hun har jo vært en super «storesøster» for både ett og to kull tidligere, og vist at hun har instinktene i orden!). Vi gleder oss enormt til å se disse vokse opp, foreldrene er jo to av våre absolutte favoritter både mentalt og eksteriørt, og disse valpene bør ha alle forutsetninger for å bli både vakre, sunne og med gode bruksegenskaper til hva man måtte ønske.

Far Dume er fra vårt absolutte favorittkull med rhodesian ridgeback noensinne – Dodorikullet – der det har vært hunder med så store personligheter at de kan fylle en hel bok hver. Trygge, sindige, smarte, avbalanserte, ufattelig barnevennlige og språksterke hunder. Dume var superfin med hunder av alle kjønn, aldre og raser, og uendelig trygg på seg selv.

Dodori Dhamira, Dodori Dume, Etosha Etana and Etosha Enzi

Dhamira og Dume med Dhamiras valper Etosha Etana og Enzi ❤

 

BB er jo godkjent besøkshund gjennom Røde Kors og Antrozoologisenteret, og har gjennomgått mentaltest som et ledd i godkjenningen, samt en mentalbeskrivelse. Hun fikk supert omdømme ved begge anledninger, og blir beskrevet som en sosial tispe som er underdanig og myk i forhold til mennesker, med ekstremt raske avreaksjoner og stort mot og nysgjerrighet. Rett og slett en herlig rhodesian ridgeback!

Bildene over er fra besøkshundkurset, der BB lærer å ligge rolig i en seng med en person. Ingen sak det, sier BB som elsker kos 😅

Rhodesian Ridgeback valper ventes juli 2016!

BB 49 dager drektig med Hunting Prides Nyangakull!

BB, 49 dager drektig med Hunting Prides Nyangakull!

 

Vi har nå fått vår beste BB hjem, det er 14 dager ca til hun nedkommer med Hunting Prides 14. kull med Rhodesian Ridgeback valper! Det er hele 12,5 år siden vårt første kull rhodesian ridgeback så dagens lys, og i løpet av disse årene har vi hatt gleden av å se så mange herlige ridgebacker berike sine nye familiers liv. De aller fleste har vært veldig nære vårt avlsmål om friske, uredde, stabile, barnevennlige og trygge familiehunder, så vi føler at vi har lykkes i vårt avlsarbeide! I år er et spesielt år, vi får i tillegg vårt første kull med korthåret vorstehhund. Det er også et kull avlet med gemytt og mentalitet i fokus, samtidig som vi regner med at det blir friske, sunne hunder med god helse og meget gode bruks- og jaktegenskaper. Men en jakthund er en familiehund veldig store deler av året, med de krav de fleste familier har til en rolig, trygg, barnevennlig hund så har vi satt det i høysetet. Det morsomme er jo at begge mødrene er godkjente besøkshunder gjennom Røde Kors og Antrozoologisenteret – de fikk sine diplomer og godkjenning samme dag 🙂

Rugdelias SZG Zoë og BB med Røde Kors skjerfet de bruker som besøkshunder

Vi gleder oss kjempemye til våre kommende valpekull, nå først kommer antakelig  rhodesian ridgeback valpene. Pappaen til dette kullet er bror av den enestående barnevennlige, kloke Dhamira – en hund som det bare var en på millionen av når det gjelder gemytt og personlighet og som vi savner hver dag. Det gjør dette kullet veldig, veldig spesielt for oss!

BB har inntatt en ganske flodhestliknende kroppsform, en hund som normalt er både slank, elegant og smidig er nå forvandlet til en rullende, treg, lett tønneformet ridgeback 😉 Men hun er i veldig god form, og like blid og lykkelig som hun alltid har vært – hun er bare litt mindre energisk 😂 Vi kjenner valpene beveger seg og turner rundt der inne, nå er det ikke lenge til de kommer ut!

Hvorfor er tidlig håndtering av valper riktig og viktig?

Hvorfor vi håndterer valpene våre fra de er små!

Det er en utstrakt misforståelse blant mange i hundemiljøet at man skal forstyrre mor og valper så lite som mulig de første ukene, og så drive med sosialisering og miljøtrening etter fylte tre uker. (Sosialisering og miljøtrening er to ulike ting. Der miljøtrening er en tilvenning til ulike mulige skremmende objekter eller situasjoner, er sosialisering valpens tilknytting og sosiale bånd til andre individer, eller arter).

En valp kan være godt tilknyttet andre hunder og ikke ha noe problemer med å møte fremmede hunder og knytte sosiale bånd med dem, mens den samme hunden kan ha problemer med å knytte bånd med mennesker. Da er det som regel grunnet mangel på menneskelig kontakt i den kritiske perioden av valpestadiet.

Dette innebærer ikke at valpene behøver utstrakt kontakt med en hel masse fremmede mennesker daglig gjennom hele perioden, eller at den ikke kan knytte sosiale bånd med sin nye eier dersom den ikke møter denne før for eksempel 12 ukers alder.

Det den kritiske fasen innebærer er at dersom valper vokser opp uten menneskelig kontakt overhodet vil den ikke senere være i stand til å knytte sosiale bånd med mennesker (Scott and Fuller – Genetics and the Social Behaviour of the Dog, side 105 ).

Det er ikke mye kontakt som skal til, og heller ikke veldig langvarig, før dette er reversert (Scott and Fuller – Genetics and the Social Behaviour of the Dog, side 122-129 ).

Lengden og mengden kontakt som er nødvendig for at valpene skal ha et åpent sinn mot tilknytning til fremmede mennesker senere, er ulikt ved ulike aldre. Dette indikerer at det finnes en kritisk fase og at denne fasen har et størst åpent vindu ved en gitt alder (3-5 uker er antydet som den viktigste alder, og over 14 uker var det ikke mulig å få valper som var vokst opp uten menneskelig kontakt til å akseptere dette. Men merk at de var vokst opp helt uten menneskelig kontakt – det er ikke sånn at valper oppvokst i vanlige hjem som har fylt 14 uker ikke kan knytte seg til fremmede mennesker de aldri har møtt!)

Vi begynner helt fra fødsel med å gi valpene menneskelig kontakt.

Dette gjør vi gjennom å daglig håndtere valpene, løfte, holde og stryke dem, veie dem, og andre rutinemessige check-ups. Ikke for at de skal bli vant til og sosialisert med mennesker, det vinduet starter ikke før ved ca tre uker. Men fordi det at vi håndterer dem fører til en kjedereaksjon av aktiviteter som er bra for valpen.

Studier på andre arter, spesielt på mus og rotter, viser at når ungene blir fjernet fra moren, håndtert av mennesker og så lagt tilbake til moren, vasker og steller mødrene dem ekstra mye etterpå, sammenliknet med kullsøsknene. Disse ungene gjør det mye bedre ved senere frykt- og stressbaserte tester enn de ungene som ikke har blitt håndtert. En helt ny svensk studie av Foyer et al (Nature, 2016), viser at valper som vokste opp med mødre som vasket dem ofte scoret bedre på sosiale aspekter i en mentaltest ved 15-18 mnd alder enn hunder som vokste opp med mødre som viste lavere frekvens på mor-barn interaksjoner.

Scott og Fuller nevner også dette i sin bok. En av de som blir kildehenvist der er Seymour Levine, som fant at en gruppe rotteunger som ble tatt fra moren og gitt milde elektrosjokk og så plassert tilbake til moren faktisk ikke bare taklet stressende situasjoner bedre som voksne, men også var mindre utsatt for autoimmune sykdommer og levde lengre! Mens de vokste opp åpnet de øynene tidligere, hadde raskere motoriske ferdigheter og hadde bedre vektøkning. Han testet senere å bare ta de ut og så legge dem tilbake, og så at det hadde samme effekt på stressmestringen (det står ikke om det også gjelder de andre parameterne).

Frances Champagne og Michael Meaney har begge gjort mange viktige studier på morsatferd hos rotter og mus, og de har funnet at ikke bare er det viktige forskjeller mellom læringsevne, stressmestring og morsegenskaper hos grupper som har blitt håndtert og som ikke har blitt håndtert, men også at effekten kan videreføres over generasjoner!

De fant også at tid brukt hos avkommene ikke varierte mellom høy- og lavlinjedyr, men at det var store variasjoner i tiden brukt på stell (målt som direkte kontakter med nese, vasking, dytting og diing), slik at mødre fra lavlinjer bare var tilstede, mens høylinjedyrene også gjorde en jobb mens de lå der.

Da frekvensen av stell naturlig nok går ned med alderen til avkommene (den er høyest den første uka), er det viktig at håndteringen som øker stellefrekvensen gjøres helt fra fødsel. Etter tre uker vil valpene også i seg selv ha effekt av håndteringen i forhold til den sosiale tilknytningen til mennesker, men før det vil både avkom og mor ha effekt av håndteringen i forhold til økt kontakt seg imellom og økt stellefrekvens, noe som holder seg stabilt gjennom hele valpestadiet 🙂 Den økte stellefrekvensen endrer altså både genuttrykk, fysiologiske parametere og atferd hos avkom (av begge kjønn)!

Dhamira og Tia med valper og barn

Presentasjon våre hunder – BB

Rhodesian Ridgeback bb tre år

BB (BeeBee) er en rhodesian ridgeback. Hennes fulle navn er Mianta Berniece Baker Kwakiburi – som henspiller på vår første rhodesian ridgeback, Tamio, og kennelen (Kwa Kiburi betyr to the pride). Tamios egentlige navn var Hasselsnårets Norma Jeane Baker – altså Marilyn Monroes fødenavn. Berniece Baker var Marilyns halvsøster med samme mor, og det er hennes initialer som er bakgrunnen for kallenavnet BB.

BB har en god del ridgebacker i sin stamtavle som vi har kjent godt opp igjennom årene, og som har vært kjente for sitt gode gemytt. Noen av dem er også relatert til Tamio, ikke direkte, men via omveier.

Jeg skal fortelle litt om BB’s slekt, men først litt om BB selv.

BB så jeg første gang når hun var 3 uker. Jeg skulle foreta en sinussjekk på kullet, og i samme slengen kunne vi like gjerne stille dem opp og fotografere dem, i og med at jeg hadde reist den lange veien. Det var hele 10 valper i kullet, så det tok sin tid, og som med alle kull var noen valper litt gelé i beina når de skal opp og stå for første gang, mens andre er mer opptatt av maten og glemmer at de står på et opphøyd bord. BB var av de sistnevnte, en liten valp som med full selvtillit og enorm matlyst (hvilket hun har beholdt, begge karaktertrekkene 😉 ) sto på bordet som om hun skulle ha gjort det mange ganger tidligere.

rhodesian ridgeback bb aka mianta berniece baker kwakiburi

Da jeg lider av veldig svak karakter når det gjelder hunder, og har en mann som, siden han har flere hunder enn meg, ikke er altfor negativt innstilt til ennå en, bestemte jeg meg for at denne valpen ville jeg ha. Mye på bakgrunn av valpen selv, jeg liker selvtillit, balanse og ureddhet i en liten valp, men også fordi linjene bak henne var kjente og kjære.

Som sagt så gjort, BB ble østlending og her sjarmerte hun raskt alle i senk. Hun bodde det første halve året hos en fôrvert, men da hun fikk jobb som gikk litt utover 8-16 formatet ble det bestemt at BB flyttet hjem hit. Maken til positiv, lykkelig og energisk virvelvind av en Ridgeback var det få som hadde møtt maken til.

De som hadde møtt maken til hund var de tidligere eierene til Soltoppens Mojo Sikio Terra – en hund jeg kjente godt da jeg var student og hadde Tamio. Hennes eier og jeg studerte sammen og var mye på turer og treff med ridgebackene. Terra var en virvelvind av en liten lykkepille av en hund, og hennes søster Soltoppens Kamili Sacha er BB’s tippoldemor.

Soltoppens Kamili Sacha

Soltoppens Kamili Sacha

 

Sacha hadde tre kull, med tre hunder som alle enten er oppdrettet eller importert av Veronica Thorèn, innehaveren av Rex Ventors kennel. Sacha møtte vi ofte på hundeutstillinger, en meget flott tispe som var like snill, men kanskje med litt lavere virvelvindfaktor enn sin søster Terra 😉 Sachas ene datter fra det kullet hun hadde med Veronicas vakre leverfargede australske import, Mufudzi Mocha Magic, ble senere parret med en hannhund vi også hadde omgåttes en del med i utstillingssammenheng, vakre og gode Exgates Odin by Forrest. Her ble BB’s morfar født. Han ble så parret med BB’s mormor – en tispe etter en av Sveriges beste hannhunder gemyttmessig, og hennes mor var den ene av de tre tispene jeg sto på venteliste hos når jeg skulle kjøpe min første Ridgeback! Så derfor fikk BB sitt navn, om hun ikke er en halvsøster av Tamio rent blodmessig er det i hvert fall mange nære bekjentskap fra den tiden i slekten. Og litt av håpet var at hun skulle videreføre Tamios veldig, veldig gode arv – og det håper vi at hun nå gjør i sommer.

Tamio var jo en hund det ikke finnes mange til når det gjelder mentale egenskaper, hun hadde alt. Hun var full av selvtillit, uredd, modig, nysgjerrig og en klippestø hund med masse humor. BB har veldig mye av de samme egenskapene, i tillegg til lynkjappe avreaksjoner som ikke står tilbake for noen tjenestehund eller godt avlet brukshund. Derfor er håpet stort at hun nå, i kombinasjon med Tamios barnebarn fra det fantastiske Dodorikullet, skal videreføre den arven Tamio startet, og tilføre sine egne gode egenskaper til cocktailen, da bærer hun antakelig mine drømmeridgebacker i magen!

Eksteriørt er de heller ikke så ulike på mange måter. Både Tamio og BB er små ridgebacker, ca 62 cm. BB er en langt bedre bygget ridgeback enn Tamio, med ennå bedre forbryst, bedre front og vinkler og bedre type. Og så har hun ører som henger rett ned, om det betyr noe – Tamio sine viftet litt hit og litt dit 😉 Begge hundene elsket å løpe ved siden av hesten, BB har et av de beste bakbeinsaksjonene jeg har sett på noen hund. Om dere kjenner dressurhestens gang vet dere at en dressurhest skal bære seg med bakparten og det er hestens motor. Sånn er BB også. Hun har et fraskyv og et steg som mange dressurhester ville misunt henne!

Det betyr at hun også har gjort det veldig bra på utstilling, på de få tilfellene hun har fått. Med årene har jeg innsett at jeg verken har tid eller behov for å reise rundt og bruke hele helger på hundeutstillinger, så BB har vel vært på totalt 5 utstillinger (6 dager). På disse har hun blitt plassert som nummer 2 og 4 i store åpen klasser med ck, på norsk vinner og nordisk vinner utstillinger. Hun har ck fra fire av utstillingene, og certifikat fra to, sammen med beste tispe plassering og BIM. Med ett cert til ville hun vært champion.

BBp norsk vinner utstilling mot Ridgerules Tell Hera you love her

Her er BB avbildet på Norsk Vinner 2014, sammen med flotte Ridgerules Tell Hera you love her og hennes eier og oppdretter Maria Kierkegaard Lündström, kennel Ridgerules.

Maria har forøvrig eid to hannhunder vi tidligere har brukt i avl med gode resultater, Rex Ventors Akeron og Rijstone Aussie Rules – Navy ❤ ❤ Begge disse hannhundene er fedre til hhv 11 og 6 ridgeback valper i Amboseli kullet og Hwange kullet der fellesnevneren er fantastisk gemytt og de er vakre i både kropp og sjel! Hunting Prides Amboseli Anansi ble tidligere i år far til 12 valper i et kull med Ridgerules Untold Treasure, Tia, som vi har kjøpt fra Maria 😉  Fra dette kullet beholdt vi Hunting Prides Liuwa Lengo og Lazima, og Maria har fått tilbake litt av Akeron i lille Keron – Hunting Prides Liuwa Letea Asili