Valper – gemytt – miljø – gener

Jeg har flere ganger fått høre «Det er ikke rart at valper fra deg har godt gemytt – de får jo så mye miljøtrening og blir sosialisert så godt. Men da er det jo ikke lett å finne ut om det er genetisk, det kan jo være på grunn av miljøet».

Jo – det er lett å finne ut 😉

img1

Før jeg tar en valpetest på dem, ved litt under 6 ukers alder, er det ikke mye de får være med på. De er litt ute, går på tur i skogen om sommeren, og nå på vinteren går vi litt opp og ned på veien. Men det er ikke før etter valpetesten, der jeg vil ha dem så «rå» som mulig for nettopp å kunne se hva de bærer med seg genetisk, at de får være med rundt på miljøtrening og store utflukter. På valpetesten ser jeg på reaksjonene deres en og en i et nytt rom, hvordan de reagerer på lyd/skrammel, om de er sosiale og interessert i meg og en gjenstand og vil leke, hva de synes om en gående og bjeffende lekehund omtrent på deres størrelse, og ellers hvordan de oppfører seg i rommet. Dette vurderer jeg i sammenheng med det jeg har sett i valpekassa/valpegården, og det jeg har sett av dem ute, for å kunne finne rett valp til rett hjem utfra ønsker og forutsetninger og bruksområde. Det er ganske mye jeg kan se allerede da, og det meste stemmer ganske godt med voksen atferd 🙂

I tillegg har jeg jo selektert foreldredyr utfra mentale egenskaper, og som regel er det hunder som har mentaltestede slektninger i mange generasjoner bakover, ofte hele kull (i Sverige har dette vært normen i mange år). Da vet jeg veldig mye om hva jeg kan forvente å få av gemytt i et valpekull! Jeg velger alltid ut to avlshunder på bakgrunn av hva de kan tilføre i en kombinasjon i forhold til det mentale, og kompromisser aldri på ting jeg ikke ønsker å ha inn av arvelige svakheter mentalt.

Derfor kan jeg vite at veldig mye av det gode gemyttet blant hunder av mitt oppdrett er arvelig, og miljøtreningen og sosialiseringen er bare en ekstra forsikring for å ha gitt valpene så god bagasje med som mulig. Det betyr at skulle de oppleve uheldige ting som kunne gitt dem livslange negative minner, så kan det hende at det går bra allikevel, på grunn av tidlig desensitivitering på for eksempel fyrverkerilyd. Man kan godt klare å lage en hund redd for fyrverkeri, selv om den i utgangspunktet, og genetisk, ikke er noen skuddredd/lydfølsom hund. Men om man har en valp som er godt desensitivitert på lydene fra den var liten, kan det hende at en dårlig opplevelse ikke vil gi noen varige mèn. Sjansen er i hvert fall større!

(Man skal uansett ikke ta med en ung hund ut for å være med på rakettoppskyting på nyttårsaften, den har det best inne 🙂  )

 

Reklamer

Ridgebackvalper født 7.12.17 – Pendjari-kullet er her <3

 

20171207_233949

Kullet som vi har lengtet så etter, hvor foreldrene både har utmerket seg på mentaltest og innen rallylydighet. Og så et så fantastisk kull det ble, 11 herlige jevne og spreke valper, alle med ridge, ingen sinus eller andre feil funnet så langt. Vi er superfornøyde, særlig yngstemann Eva, som helst sitter i valpekassa hele dagen 🙂

Jamila tok fødselen på strak labb, og er en superflink mor, med en herlig tillit til oss mennesker som frekventerer fødeværelset (som også brukes som soverommet vårt 50% av tiden 😉 ) Vi er så spente på dette kullet, etter en hannhund som virkelig traff en streng i hjertet – han hadde mye av den samme personligheten som min sjelevenn Dhamira. Gleder meg til å se dem vokse opp så jeg kan se personlighetene springe frem!

Forskjeller på rhodesian ridgebackvalper og korthåret vorsteh valper!

 

Zoë, BB, Eva og valpeneRidgebackvalpene og vorstehvalpene vokser og vokser, og det er så gøy å se forskjellen i utvikling på de to rasene etter som de vokser til. Dette er jo første kullet vårt med korthåret vorsteh, men vi har jo hatt en god del kull trekkhunder/Eurodog med større og mindre andeler vorsteh og pointer i, og en hel del rhodesian ridgeback valper etter hvert. Det er tydelige raseforskjeller ute og går, både forskjell i utviklingsstadier og store forskjeller i temperament og personlighet etter som ukene skrider frem.

Blant annet åpnet de første ridgebackvalpene i Nyangakullet øynene ved 7 dager (!! Det er tidligere enn noe annet ridgebackkull jeg har hatt, snittet pleier å være ca 10 dager uten å ha finregnet på det), mens vorstehvalpene først begynte ved 13 dager. Det førte til at ridgebackvalpene både ligger 4 dager foran i alder, men også en uke i utvikling, og de tyvstartet mange av de tidlige erfaringene.

 

eva_valpene_2016

Valpene til BB har vært meget tykke og gode hele tiden til tross for at de er 8 stk, valpene til Zoë holder vekten helt fint men vokser ikke like raskt som ridgebackene. Det er jo fordeler og ulemper med det, fordelen er jo at de ikke trekker like mye energi ut av moren sin 😉  (BB begynner å bli snau i holdet nå, hun spiser alt hun får og er helt bra i magen og alt, men hun har allerede begynt å kaste opp maten sin til valpene, og da er det jo rimelig håpløst å få i henne det hun skal ha i seg uten at valpene hennes får altfor mye…)

BB med valper av to raser, rhodesian ridgeback og korthåret vorsteh!

Ridgebackvalpene var fra fødselen mye mer bestemte og med meninger om det meste, mens vorstehvalpene har vært langt mer rolige å håndtere, uten å hele tiden ville ut og gå og heller ville utforske verden enn å kose.

Mens ridgebackvalpene tidlig ville ut av valpekassen og jeg måtte sette opp den store gården i stua, er vorstehvalpene ennå svært fornøyde med tryggheten i det lukkede rommet. De fikk den største valpekassa når ridgebackvalpene flyttet ut i stua, og er mer enn happy med den plassen ennå. Men jeg tipper at etter som tiden går blir de den mest aktive gjengen, om enn kanskje ikke like nysgjerrige og håpløst utforskende som en gjeng rhodesian ridgebacker kan være ved 7-8  uker 😀  Jeg tipper også at de kommer til å løpe fra ridgebackvalpene når vi skal ut og utforske nærområdene!

DSC_8852

Korthåret vorsteh valper ute i gresset i hagen ;)

Foreløpig er de sammen innimellom, og da koser mødrene seg og er ikke veldig nøye på hvilke valper som tilhører hvem 😉

Rhodesian ridgeback valper med sin mor BB og sin reservemor Zoë, en korthåret vorsteh

 

IMG_20160816_130444

IMG_20160815_195458

Fôringstid (ridgebackvalper, vorstehvalper og trekkhundvalper)

Det er mange som skal ha mat om dagen 😉

Rhodesian ridgeback valper Hunting Prides Nyangakull

Hunting Prides Nyangakull. Med start klokken 12 og med klokken: #6, #7, #4, #2, #8, #5, #1, #3

 

Korthåret vorstehhund valpekull, Hunting Prides Royal kull

Hunting Prides Royalkull. Start kl 12 og med klokken: #5, #7, #6, #3, #4, #2, #1

 

Eurodog puppies from Bjørn Lyng Pedersen

HP Whiskykull. Med start kl 12 og med klokken: Clynelish, Elgin, Dalwhinnie, Grant, Mitch

 

Hvordan miljøtrene (Ridgeback) valper

HP Liuwa Lengo hjelper barna med å bygge garasje!

Rhodesian Ridgeback er den mest miljøsterke rasen jeg har vært borti. Det er antakelig selvtilliten man har avlet frem hos Ridgebacken for at den skulle være selvstendig i jaktsammenheng, som gjør rasen veldig sterk på miljø. Dette gjør at den stort sett trenger mindre miljøtrening enn mange andre raser jeg har erfaring med. Det er ikke dermed sagt at miljøtrening og tidlige opplevelser ikke vil gjøre Ridgebackvalpen mer forberedt på ulike ting den vil treffe på.

De er også ofte veldig språksterke, både på å forstå og gjøre seg forstått. En egenskap som gjør at de kommuniserer godt med de fleste.

insinya_mixpics_5weeks_17

Sosialisering er nemlig et annet aspekt – der miljøtrening går på (døde) ting i omgivelsene går sosialisering på levende individer, enten det er andre hunder, mennesker, eller andre dyr av ulike arter.

Her skal jeg fortelle hvordan vi miljøtrener og sosialiserer våre valper før de reiser herfra til sine nye hjem!

  1. Vi har åpen løsning og et lite hus, så valpene er derfor med og ser og hører alt vi gjør i huset, fra støvsuging til middagsforberedelser. Dette gjør at de er vant til å sove og slappe av mens det er bråk rundt (vi har to barn, så det er en del lyd her til stadighet 😉 ), i tillegg til at de er forberedt på de fleste lyder.
  2. Vi spiller fyrverkeri på dvd, så de får både lyd og bilde. Vi begynner lavt, og øker volumet etter hvert.
  3. Vi tar dem med på turer rundt i skogen rundt huset, og på stallen, når været tillater det og de er store nok. Slik får de oppleve nye steder, nye lukter og nye ting – dette er med på å utvikle hjernen! Nye erfaringer er det som gir hjernen stimuli, det hjelper ikke med mange spennende leker i valpekassa om det er de samme hele tiden.
  4. De blir håndtert, stilt opp for fotografering, klippet klør og sinussjekket – slik at de er vant til å bli holdt (fast), og skjønner at selv om noe er ubehagelig eller ukomfortabelt er det ikke verdens undergang allikevel 😉 Og så får man trøst og melk av mamma, eller litt mat samtidig /etterpå.
  5. Vi lar moren gå sammen med valpene selv når hun er veldig lei ammingen og helst vil ligge for seg selv. Dette er fordi det er den aller viktigste læringen valpen kan få – å lære «ordet nei» fra den tryggeste de kjenner. Moren er en de har utelukkende positive minner om, som de har sterke bånd med og som de vil tåle MYE bedre å få kjeft av enn om det skulle vært en fremmed hund. Når valpene maser om å die og forsøker å få seg en melkeskvett i tide og utide, og hun bråsnur seg og brøler til dem samtidig som hun holder dem over hodet med munnen, blir de naturlig nok veldig redde. Dette er noe de aldri har opplevd før, og det er en skremmende opplevelse. Men så fort de piper, slipper hun og slikker dem litt vennlig, som hun jo pleier, og så er alt bra igjen. Noen sekunder, før de forsøker igjen 😉 Denne læringen er livsviktig, og forbereder dem på de beskjedene de kommer til å få av eldre hunder som ikke ønsker valpemas, og gjør at de har svaret inne – pipe og legge seg på rygg og blotte buken. En tispe MÅ bli lei ammemas for å lære valpene dette, om vi mennesker legger ting til rette for at hun skal slippe så får valpene bare høre gode ord all den tid de er sammen med henne. Om man fjerner moren, eller setter på henne en fysisk hindring over pattene for å avvenne valpene vil de berøves denne viktige læringen og kanskje er det en fremmed sint hund som gir valpen dens første sinte beskjed. Da er det ikke sikkert den verken vet hva den skal gjøre eller at den kommer over det på en god måte!
  6. De får også hilse på en mengde andre hunder, hvor alle er snille, nokså tålmodige og har godt språk med valper. De viderefører det moren har startet med å lære dem nei, og gir tydelig beskjed dersom valpene blir for voldsomme eller påtrengende. Slik lærer valpene å omgås andre hunder enn moren, og de lærer å prate med dem, leke med dem og forstå når nok er nok – uten å tro at verden går under fordi noen er sinte på dem!
  7. Vi er så heldige at vi har en veldig snill katt, og en veldig snill hest. De er faktisk begge hvite med blå øyne, kanskje det ikke er en tilfeldighet?! Disse to gir alle valper fra oss verdifull læring om andre arters lukt, språk og atferd. Katten synes mest sannsynlig det er nokså artig med hunder, og tolerer veldig mye fra valpene, og når de går fra vennligsinnet (om enn veldig voldsom) hilsing til mer herjing, så gir han dem en tydelig, men ufarlig, beskjed. Hesten står stille og lar valpene snuse og sjekke rundt beina hennes, de kan til og med hoppe etter både halen og hodet hennes uten at hun blir redd eller sint. Hun bare løfter hodet ❤

insinya_mixpics_8w_3

Alt dette, og helt sikkert flere ting jeg har glemt, gjør at valper herfra får med seg en veldig solid pakket koffert med verktøy (og god genetikk, for ikke å glemme det 😉 ) som gjør at de kan klare seg veldig godt i de fleste situasjoner. Det er opp til de nye eierene å forvalte det på rett måte, da får de en hund som møter verden med positiv holdning og som vet hvordan den skal takle eventuelle ubehagelige eller skremmende opplevelser. Den vet jo hjemmefra at det går over, og at det går bra!

 

Å sinussjekke vorstehvalper…

…er vel ikke vanlig å gjøre. Men når man har klippet 216 klør og sinussjekket 8 rhodesian ridgebackvalper, var det plutselig i «hendene» at etter kloklipping kom sinussjekk, så da fikk noen av vorstehvalpene seg en sjekk før det gikk opp for meg at dette var feil rase 😂

Menmen, de fikk nå ihverfall klippet klørne alle sammen, og jeg fant ingen sinus denne gangen heller 😉

Alle valpene vokser i superfart, og mødre og barn koser seg masse. De ligger på samme rommet, i to ulike valpekasser, og det går altså så utrolig bra! I starten var Zoë (korthåret vorstehmamma) veldig klar på at når det var piping skulle det vaskes. Så når det var piping i ridgebackkassen ble hun litt i stuss på hva hun skulle gjøre 🙂 BB (rhodesian ridgebackmamma) var derimot veldig blasert til hele greia, og la seg bare flatt ut på siden og tok igjen litt søvn 😀 Nå har Zoë skjønt at piping ikke innebærer at hennes egne valper behøver noe, i tillegg til at hun vasker litt på ridgebackvalpene som ligger nærmest henne om anledningen byr seg!

Rhodesian Ridgeback BB med Hunting Prides Nyangakull 2016

Ridgebackvalpene har begynt å åpne øynene, noen allerede ved en uke. Vorstehvalpene følger antakelig på i løpet av de nærmeste dagene.

Trekkhundvalper med lederhundgaranti!

Trekkhundvalpene har allerede åpnet øynene, der er det tre stk med blå øyne som mamma Ice, og to stk med brune øyne som pappa Tamada. De har fått navn etter whiskymerker, ettersom de kommer fra en direkte nedadgående linje med suverene lederhunder som startet med en hund som het Whisky. Det har vært en Baileys og en Irish i slekten, og nå kommer Dalwhinnie (Whinnie) og Clynelish (Nelish) til å bli boende her, antakelig sammen med en av gutta Glen (Glen Mitch, Glen Elgin og Glen Grant). På bildet er Whinnie i midten og Nelish ytterst til høyre.

Eurodog/Trekkhundvalper med lederhundgaranti!

Hp Pund og HP Rupi i led på NM 2013

HP Rupi og HP Pund i led på NM, HP Cheetah, Ellis’ Rino, HP Dollar og HP Langbein (Dollar og Langbein er også Com-avkom, kull 2 og 3) Cheetah er etter HP Tiger x Twist, tante til HP Tamada.

Vi har tre, kanskje fire, hannhunder til salgs av våre to trekkhundkull i år (Eurodog/Scandihound). De er avlet for mellomdistanse, men har vel så mye sprintlinjer, og kan brukes til barmark, nordisk, sprint, mellomdistanse, tur, agility, rallylydighet, som innehund og familiehund. Alle selges uansett med lederhundgaranti – det vil si at om hunden ikke går foran i trekk innen den er fylt to år får du en ny valp, gratis!

Hvordan kan vi være så sikre på at disse valpene vil bli lederhunder? Fordi de er avlet i generasjoner på foreldre som både selv går som lederhunder og som er født i kull der majoriteten av søsknene også går som lederhunder. Vi mener (og har erfart selv!!) at det hjelper lite å ha et spann full av gode trekkhunder dersom ingen tør å passere andre spann. Vi ønsker derfor å avle lederhunder til oss selv som gjør jobben, tar kommandoer, passerer andre spann og har høy fart og arbeidslyst – det er suksessoppskriften. Og noen av disse er til salgs nå!

HP Idun og HP Irish i led på Norway Trail 2012

HP Idun (kullsøster av Nora) og HP Irish (kullsøster til HP Tamada) i led under Norway Trail 2012.

Stamtavle HP kull Woody x Nora

I det eldste kullet, som er 10 uker og leveringsklare, er foreldrene HP Nora og Lindahls Woody. Nora kommer fra vårt første kull med Com, der faren er Fun Racing Brimi (Hege Ingebrigtsen). Brimi er far, bestefar og oldefar til veldig mange av Heges beste lederhunder, og i våre to kull med han ble 6 av 8 brukt som lederhunder, og det er godt mulig de to siste også ville gjort det (det var større hannhunder, som Bjørn bevisst valgte å plassere lenger bak i spannet fra starten). Woody har væren nøkkelhund hos Team Lindahl i mange år, hans foreldre er Vixen (som har hatt en kull med Egil Ellis’ Rino som også har gitt mange gode lederhunder!) og Viraqs Tøf. Begge har linjer med mye av topphundene i Europeisk sprint- og mellomdistanse de senere årene.

Stamtavle HP kull Tamda x Ice

Det yngste kullets foreldre er HP Ice og HP Tamada. Ice’s far er Noras bror, HP Pund. Pund har vært en av Bjørns viktigste lederhunder siden Norway Trail i 2012, der Bjørn kom på en tredjeplass, beste norske, med sykdom i spannet som hundene dro på seg blant alle de utenlandske spannene. HP Pund og hans søster Rupi var også hovedledere i løpene i årets sesong. Ice sin mor er Hexa, som går som hovedleder for Team Lindahl og som har vist seg å være både en super trekkhund, men også en kanon avlshund. Av hennes 6 avkom har 5 gått på løpsspann sin første sesong. Ice og Coke er supre lederhunder, Speed har ikke fått prøve seg like mye men viser gode takter han også.

ice_nora_led

HP Ice og HP Nora i led, bak HP Rupi og HP Pund, så HP Hera og HP Juno, HP Anubis og HP Speed, HP Coke og HP Ringo. To møkkete barn og deres pappa på doningen 😉

puma_freia_led

HP Puma (HP Tiger x Twist) og HP Freia (Com x Fun Racing Brimi) i led under SOC 2010 – som vi vant med 4 minutters margin på nr 2 😉

Valpenes far kommer fra et kull der 5 av 7 har gått som løpsledere, og alle går foran. HP Rossi, HP Imola og HP Irish har alle vist seg å gå like bra i singel led under tøffe forhold, og også i løpssammenheng. Deres bestefar på morssiden, HP Tiger, var en av Bjørns beste lederhunder gjennom tidene, og hans foreldre, Whisky og Egil Ellis’ Mike, er to legendariske lederhunder. Mike har avlet så mange suverene trekkhunder, at han er ennå et ikon i trekkhundverden, mange år etter sin død. Whisky var en hund som Bjørn kunne stole 100% på, hun gikk foran uansett, fant frem på fjellet, fulgte løyper hun hadde gått i flere år før, var ikke redd for noe eller noen. Runa Skyrud vant Rørosløpet 2012, med søsknene til HP Tamada – HP Imola i singel led og HP Rossi og HP Biaggi i point. Deres første løp noensinne!! Biaggi og Rossi går begge også i led, Rossi gikk flere etapper i singel led på årets Norway Trail for Ørn Borgen 🙂

HP Imola i singel led Rørosløpet 2012 (vinner!). HP Biaggi og HP Rossi bak.

HP Imola i singel led vinner av Rørosløpet 2012! HP Biggi og HP Rossi i point.

HP Biaggi i led for Runa Skyrud

Hp Biaggi i led for Runa Skyrud, Pasvik Trail 2013

HP Rossi i sengel led for Ørn Borgen under Norway Trail 2016. Foro Per Sverre Simonsen.

HP Rossi i singel led, Norway Trail 2016 med Ørn  Borgen. Foto Per Sverre Simonsen.

 

Derfor er vi helt sikre på at begge kullene i år vil gi så nære 100% lederhunder, at vi gir lederhundgaranti på alle disse valpene! 🙂

Sagt om hunder fra disse linjene (Det kunne nok vært sagt mye om Nora og de kullsøsknene også, men der beholdt vi de aller fleste selv ;D ):

HP Ben (og Troy): Både Ben og troy har gått mye foran. Troy har også gått som singel leder. Troy ble for tynnpelset og var nok mer utpreget mellomdistanse hund. Ben fungerer bra, sterk og arbeidsom og går mye i front.

HP Troy: en flott og smart trekkhund, derfor valgte vi å prøve å avle med han med noen mykere linjer. Den beste leder tispen jeg har nå er hans datter. Hun er veldig lydig og oppfatter kommandoene like raskt som sin far.

Valper, valper, valper!! <3 <3 <3

Valpebonanza!!

Fire valpekull samtidig – to kull trekkhundvalper på 9 uker og snaue 2 uker, rhodesian ridgebackvalper på 4 dager, og nyfødte korthåret vorstehhund valper. Det er galskap! 😂 Men så ufattelig koselig akkurat nå, med gryntende nøster overalt, ungene går frem og tilbake mellom valpekullene og koser dagen lang 🙂 Spørsmålet er bare hvor slitne vi er når det er tre kull på 6-8 uker samtidig, det er da de krever masse i form av fysisk og psykisk stimulering, nye erfaringer og utfordringer hver dag 😉 Lykken er at de er født på et tidspunkt på året som gjør at de kan være mye ute og som gjør det mulig å ha dem med ut på turer og ekspedisjoner. I tillegg er mødrene så gode venner at vi regner med at i hvert fall ridgebacker og vorstehere kommer til å gå om hverandre 😀 Zoë vokste jo selv opp i blandet fellesskap med sine kusiner og fetter hos Rugdelias kennel, da både Lucilla og Zenobia hadde valper med mindre enn en ukes mellomrom ❤

zenny_lucilla

Rugdelias NMJ Lucilla og KMS Zenobia med sine hhv 3 og 11 valper i en kaotisk miks 😉 Bildet stjålet fra rugdelias.com

 

Her kommer noen bilder av vidundrene (de største orket jeg ikke å ta bilder av 😉 ):

Vi har rhodesian ridgeback valper! :)

Rhodesian Ridgeback valper, Hunting Prides Nyanga kull

Hunting Prides Nyangakull ble født lørdag 23. juli 2016, og det var 4 hannvalper og 4 tispevalper i BB’s mage 😄 Alle med korrekte ridger, til tross for at BB er heterozygot for ridge (Rr) og vi har ikke funnet noen feil så langt (ingen knekkhaler og ingen sinus). Noen med lite hvitt og noen med mer hvitt og veldig mange ulike fargenyanser, noe vi liker da det tyder på stor variasjon i genmaterialet!

DSC_6783

Tispene

 

DSC_6784

Hannene

 

BB er en superflink mor, rolig og trygg (hun har jo vært en super «storesøster» for både ett og to kull tidligere, og vist at hun har instinktene i orden!). Vi gleder oss enormt til å se disse vokse opp, foreldrene er jo to av våre absolutte favoritter både mentalt og eksteriørt, og disse valpene bør ha alle forutsetninger for å bli både vakre, sunne og med gode bruksegenskaper til hva man måtte ønske.

Far Dume er fra vårt absolutte favorittkull med rhodesian ridgeback noensinne – Dodorikullet – der det har vært hunder med så store personligheter at de kan fylle en hel bok hver. Trygge, sindige, smarte, avbalanserte, ufattelig barnevennlige og språksterke hunder. Dume var superfin med hunder av alle kjønn, aldre og raser, og uendelig trygg på seg selv.

Dodori Dhamira, Dodori Dume, Etosha Etana and Etosha Enzi

Dhamira og Dume med Dhamiras valper Etosha Etana og Enzi ❤

 

BB er jo godkjent besøkshund gjennom Røde Kors og Antrozoologisenteret, og har gjennomgått mentaltest som et ledd i godkjenningen, samt en mentalbeskrivelse. Hun fikk supert omdømme ved begge anledninger, og blir beskrevet som en sosial tispe som er underdanig og myk i forhold til mennesker, med ekstremt raske avreaksjoner og stort mot og nysgjerrighet. Rett og slett en herlig rhodesian ridgeback!

Bildene over er fra besøkshundkurset, der BB lærer å ligge rolig i en seng med en person. Ingen sak det, sier BB som elsker kos 😅

Presentasjon våre hunder -Aisha

Aisha ble født i mitt aller første ridgebackkull i 2004, som en av fire tisper og 7 hannhunder etter min absolutte favoritt hannhund noen sinne – Rex Ventors Akeron. Akeron var en hund som hadde alt jeg hadde lett etter i en hannhund til min Tamio; et ekstraordinært gemytt, moderat størrelse, han hadde hatt to kull der valpene ble friske og sunne og han var den flotteste rhodesian ridgeback jeg noen sinne hadde sett ❤

Når valpene ble født var det straks noen som skilte seg ut, de to leverfargede valpene, en hann og en tispe. Men hjertet mitt festet seg ved Aisha, etter som hun vokste opp og var en hund helt etter mitt hjerte! Livlig, aktiv, morsom, modig og utrolig søt 🙂

Det endte jo med at jeg beholdt Aisha hjemme, og beholdt en liten bit av hver av de to leverfargete  – ikke en dum avgjørelse viste det seg senere 😉

Aisha utviklet seg til den hunden omtrent som jeg hadde sett som valp, en virkelig morsom og livlig hund, med veldig avbalanserte reaksjoner. Hun livet opp gamlemors og mitt noe sedate liv og tilførte en hel masse latter og glede. En nokså enkel hund å oppdra, sammenliknet med den andre ridgebacken jeg hadde erfaring med (i retrospekt vet jeg at Aisha var nokså enkel sammenliknet med veldig mange 😉 ). Hun var meget trygg på seg selv, men gikk litt i skjørtene på sin meget trygge og modige mor, så hun ble litt mindre moden enn hun ville blitt om hun ikke hadde vokst opp med sin mor – noe vi så når hun flyttet «for seg selv» og da ble flokkleder og langt mer ansvarsbevisst og voksen.

På mentaltesten hun gikk kunne vi se en meget uredd, modig og nysgjerrig hund som  hadde fått det beste fra sine foreldre, en virkelig kanon ridgeback. Når tiden kom for å planlegge valper etter henne hadde jeg hatt en hannhund i tankene ganske lenge, en hannhund som hadde gitt veldig flotte valper i tidligere kull og som hadde en utstråling og en selvsikkerhet som virkelig tiltrakk meg. Han var stor, men siden Aisha og hans kullsøsken ble små så var jo håpet at det skulle bli middelstore hunder. Det var virkelig en match made in heaven – kombinasjonen HP Amboseli Aisha og Masithelas Famous Akinzo by Woody ga meg mitt favorittkull noen sinne – med søsknene Dodori Dhamira, Donjuan og Dume ❤ ❤ ❤ Og nå kommer Dume til å ha et kull med BB, en hund som likner og minner mye om Aisha i sinn og skinn – jeg gleder meg enormt til å se hva denne kombinasjonen kan skape!

Aisha 2016 - 12 år gammel