Kjøpe Ridgeback valp?

Har du planer om å kjøpe en Ridgeback valp, men vet ikke hvordan du skal gå frem, eller hvem du skal henvende deg til? Her er en liten orientering i mylderet 😉

Kennelnavn er ikke krav for å få valpen registrert og få med stamtavle.

Det finnes mange som har Rhodesian Ridgeback valper i løpet av et år. Noen har kennelnavn registrert i NKK, noen har ikke. Forskjellen er imidlertid bare hvilket navn valpen får på stamtavlen sin. En valp fra en oppdretter med kennelnavn får dette navnet foran og så et individuelt navn etterpå, mens fra en oppdretter uten kennelnavn vil valpene få helt ulike navn alle sammen. De aller fleste som avler Ridgeback i Norge i dag registrerer valpene, uansett kennelnavn eller ikke, i Norsk Kennel klubb, slik at valpen får stamtavle i et register og således er å betrakte som en rasehund og ikke en uregistrert hund (som blandingshunder). Om man kjøper fra utlandet er det et større og litt mer uoversiktlig marked, og her er det flere som ikke registrerer valpene sine i landets kennelklubb.

Det å ha en hund registrert i en kennelklubb og at den får stamtavle er ikke ensbetydende med at den har noen bedre kvaliteter enn en som er uregistrert, men det sikrer at man kan delta med valpen/hunden på prøver, utstillinger og konkurranser der registrering er påkrevet.

Hva med helse?

Helsemessig trenger det ikke å være noen forskjell, selv om det skiller mye mellom seriøsitet hos oppdrettere ligger ikke nødvendigvis forskjellen her. Den viktigste jobben du gjør som uerfaren valpekjøper er å sjekke hva som er blitt gjort av helsetester på foreldrene (og helst slektninger også!) for å sikre helsen til valpen din, uansett oppdretter. I Sverige ligger slik informasjon i SKK’s database Hunddata, i Norge i NKK, gjennom deres Dogweb. Dette gjelder renrasede hunder. Om man skal kjøpe blandingshund, eller uregistrert hund er den eneste måten å spørre oppdretteren. Da er man avhengige av at oppdretteren er sannferdig og ærlig, hvilket slett ikke er noen selvfølge (det gjelder dessverre ikke bare for blandingshunder og uregistrerte hunder…).

Når det gjelder helse, er det jo sånn at en hund er et produkt av sine foreldres gener, samt det miljøet den har vokst opp i. Dersom begge foreldrene for eksempel er røntget fri for HD er sannsynligheten større for at valpen også kommer til å bli frirøntget når den er gammel nok. Men dersom oppdretteren har fôret med et fôr som inneholder ubalanserte næringsstoffer eller gitt for mye tilskudd av noe, eller hatt fysiske utforminger av valperom eller hundegård som har gitt valpene belastning på leddene ved å hoppe ned fra noe for å komme ut, er sannsynligheten større for at den utvikler leddproblemer, selv med frirøntgede foreldre. Derfor er det viktig å ikke bare sjekke foreldrenes helsestatus, men også omgivelsene valpene vokser opp i.

Hva med mentalitet og mentaltester?

I Norge er det få som mentaltester Ridgebackene sine, og resultatene har ikke blitt offisielle før de senere årene. I Sverige er det lange tradisjoner på å teste de aller fleste avlshunder og her testes også hele kull fra mange oppdrettere, så det er lett å sjekke i Hunddata. Husk at det at hunden har gått en mentaltest ikke er en kvalitetsgaranti på gemyttet – testens innhold og hundens reaksjoner er det som sier noe om hundens gemytt og ikke om den har gjennomført/ikke gjennomført test!

Om hunden har gått en MH i Sverige kan man lese hele testen i Hunddata. Om hunden har gått den nyere BPH er det dessverre litt vanskeligere å få lest testen, da må man inn i Avelsdata. Testen er også scoret med mange flere variabler og litt vanskeligere å lese for en uerfaren. Veldig mange bruker den subjektive bedømmingen av hunden som en oppsummering av testen, da denne består av færre punkter og er lettere visuelt. Bare vær obs på at dette ikke er et sammendrag av testresultatene, men en subjektiv tilleggsvurdering utenfor denne femgradige scoringsskalaen som blir brukt i selve momentene.

Dersom man ikke klarer å lese testrestultatet (hvilket ikke er veldig rart, det kan være vanskelig å skjønne hva hunden har gjort om man ikke har observert flere slike tester), så er en pekepinn at reaksjoner midt på treet (skalaen er 1-5 der 1 er lite og 5 er mye reaksjon) stort sett kan være mer gunstig for en Ridgeback enn de ekstreme verdiene. Det gjelder ikke redsel og avreaksjoner, der vil man ha lave scorer. Å møte hunden hjemme hos oppdretter eller i et annet miljø er en veldig fin måte å se an kjemi og hvordan hunder møter fremmede på, men det sier lite om de andre egenskapene i hunden. Det er allikevel helt klart å foretrekke, dersom man har mulighet. Mange  oppdrettere stiller også ofte krav om å møte alle potensielle valpekjøpere før de lover bort valper til valpekjøpere de ikke kjenner fra før eller som har referanser fra andre oppdrettere eller hundefolk.

Det er mange annonser på finn om valper fra utlandet, hva med de?

Å kjøpe valp fra utlandet, der man blir møtt på flyplassen eller et møtested med bil uten at man har møtt foreldredyrene, eller vært på hjemmebesøk hos oppdretteren er derfor ikke å anbefale! For ikke å snakke om at mange av disse valpene er født i såkalte valpefarmer, der mødrene bor hele livet på veldig små arealer og har kontinuerlige valpekull, mer som maskiner enn som dyr. Derfor er det viktig å se nøye på annonser man finner for eksempel på finn.no, slik at man kan identifisere valper som annonseres i Norge men som har sin opprinnelse i utlandet.

Når det gjelder renrasede hunder har de fleste raser en raseklubb (for Rhodesian Ridgeback er det NRRK), der man kan finne linker til oppdrettere og valpeformidling for fødte og planlagte valpekull. Mange oppdrettere har kull som ikke finnes på disse listene, enten fordi en av foreldrene mangler de resultatene raseklubben krever i forhold til utstilling, jaktprøver eller andre kriterier. Noen velger å stå utenfor raseklubbene fordi de mener at raseklubbens forvaltning av rasen ikke er forenlig med sunne dyr og god dyrevelferd, og det kan finnes andre grunner til at de ikke finnes med der. Det vil ikke ha noen betydning for valpene, de kan fremdeles registreres i kennelklubb og få stamtavle. I noen land er det ikke monopol på stambokregistrering av hund og det finnes mer enn en stambokførende klubb (kennelklubb), og det kan også finnes flere raseklubber, fordi det er uenighet om hva som er den beste avlsstrategien for en rase. I Norge finnes et alternativ til NKK, Norske Hunders Landforbund, som man kan registrere valpene sine hos. De får da stamtavle og registrering her istedenfor.

Neste post – hvilke spørsmål man bør stille når man skal kjøpe valp!